Trine Lise Sveindal studerer sosiologi ved Universitetet i Stavanger. I en fersk studentundersøkelse gir sosiologi-studentene på UiS, studiet sitt 2,2 av 5 poeng under arbeidslivrelevans.
Det er verst av alle bachelorprogram på UiS i den bestemte kategorien, men fortsatt over sosiologistudiet sitt landsgjennomsnitt på 2.
– Jeg ville sagt det er overraskende fordi det var en stor grunn til at jeg søkte på sosiologi. Jeg tenkte åh dette er et veldig bredt studium så her får jeg sikkert jobb etterpå. Men nå som jeg har snakket med mange medstudenter om selve studiet så forstår jeg det mye bedre. Det er et så bredt studium, sier Sveindal.
Hun går siste året på bachelorgraden sin. Sveindal kjenner flere medstudenter som ikke vet ikke hva de skal gjøre etter studiet. Noen vurderer også å ta master for å få utbytte av bacheloren.
– Jeg forstår det nok mer nå. Det begynner veldig filosofisk hele studiet med masse teori og med det som er utgangspunktet for sosiologien. Det er vel mange som blir forvirret av hva de kan bli, sier Sveindal.
Hun trekker fram at vi lever i et spesialisert samfunn. Samtidig kommer hun med noen forslag til hva man kan gjøre for å forbedre arbeidsrelevans-skåren.
– Sosiologistudiet er så bredt så kanskje de allerede fra begynnelsen av må introdusere hvilke muligheter det er med tanke på jobb. Da kan man tenke over det når man starter. I tillegg kan man stille spørsmålet om selve fagene skal være litt mer spesialiserte og kanskje ha litt ulike retninger.
Forbedringspotensial
Sveindal mener de teoretiske fagene i begynnelsen av studieprogrammet er kjempebra som en introduksjon til sosiologisk tankegang. Hun nevner likevel et potensielt forbedringsområde.
– Kanskje skulle vi fått litt hjelp til å tenke på hvordan man kan bruke dette i en jobbsammenheng, sier Sveindal.
Praksisansvarlig for statsvitenskap og sosiologi ved UiS, Ann-Karin Tennås Holmen, trekker fram det faktum at sosiologi og statsvitenskap er generiske utdanninger.
– Vi kan jobbe i alle mulige slags organisasjoner. Du kan finne sosiologer og statsvitere i både offentlig, privat og frivillig sektor. Det er det som gjør det vanskelig å være konkret på en spesifikk arbeidsplass og si at du kan jobbe der eller der passer du veldig godt, sier Holmen.
Hadde det vært en ide og hatt en mer spesifikk utdanning?
– Men det blir jo feil fordi nettopp for disse generiske utdanningene kan brukes i så store deler av arbeidslivet, men vi kan være flinkere på å gi eksempler på hvor man kan ende opp. Vi har hatt folk fra ulike deler av arbeidslivet med for eksempel statsvitenskapelig utdanning på besøk. De har fortalt hvor de har endt opp, og hvordan reisen har vært, sier Holmen.
Valgte praksisemne
Sveindal var en dem som tok valgemnet praksis. Det var 25-26 søkere, men bare 9 fikk praksis.
– Den var veldig spennende. Jeg kom jo inn i folkehallene som var i en stor organisasjons omveltning. Jeg fikk være med på veldig mye nytt. I tillegg fikk jeg en veldig god veileder som plasserte meg der han var hele tiden. Det gjorde at jeg fikk innsyn i hvordan organisasjonen fungerte samtidig fikk jeg et ansvarsområde for et sommerarrangement som de har hvert år. Det var veldig givende for meg, sier Sveindal.
Etter praksis fikk hun jobb som servicemedarbeider i Sandneshallen. Nå skal hun etterhvert starte i en 100 prosent stilling.
– Jeg gleder meg kjempemye. De har jo hatt en person som har hatt ansvar for HR og økonomien det blir jo veldig mye ansvar så de skal dele det opp litt, sier Sveindal.
Dermed ligger det enda større oppgaver i vente for Sveindal etter bacheloren.
Legg igjen en kommentar