Well, well, well… Den etterlengtede filmatiseringen av den populære PlayStation-spillserien «Uncharted» er endelig å se på kino. Å basere film på eksisterende verk er aldri en lett oppgave, og dette er Uncharted et bevis på.
Av Elin Ødegård
Uncharted åpner med hovedpersonen Nathan Drake (Tom Holland) sitt kjente uttrykk «Oh crap!» mens han henger ut av et fly. Fra første øyeblikk gir filmen høye forventninger, da åpningsscenen minner om starten av «Uncharted 2: Among Thieves», kjent for å kaste deg inn i handlingen med høy puls. Potensialet for filmen er stort fra dette øyeblikket, men filmen lever ikke helt opp til spillopplevelsen.
Terningkast: 3
Anbefaling
Uncharted er kjent for å popularisere Sir Francis Drake sitt motto «Storhet fra små begynnelser», men jeg vil heller si at filmen oppnådde det motsatte: Middelmådighet fra store begynnelser.
Denne filmen vil splitte publikum og det kunne høres både latter og misfornøyde sukk i kinosalen.
Jeg vil anbefale filmen for de som nyter typisk lett kinounderholdning, de som vil se Tom Holland uten skjorte, eller Uncharted-spillere som vil sammenligne filmen med spillene. Anbefaler ikke filmen for de som tar filmer altfor seriøst, de som ikke liker Mark Wahlbergs udynamiske skuespillerferdigheter, eller de med høye forventninger.
Å leve opp til videospillene
Filmen følger Uncharted-stilen, da den tar mye inspirasjon fra spesielt det fjerde spillet i serien, men dette er på bekostning av originalitet. Filmen følger formelen til spillene, som jo er positivt, men når du blir sittende som publikum istedenfor å spille selv, oppleves filmen som flatere og mindre engasjerende.
Uncharted-spillene har blitt beskrevet som å gi deg følelsen av å kontrollere hovedpersonen i en film. Det betyr ikke at det var en lett sak å oversette Drakes eventyr til filmformatet. Uncharted på det store lerretet er verken nyskapende eller banebrytende og klarer ikke helt å leve opp til de høye standardene som spillene eller andre filmer i sjangeren har satt. Filmen er akkurat det du forventer av et Hollywood-actioneventyr basert på eksisterende materiale – helt middelmådig.
Når det er sagt, lykkes Uncharted i å gi videospillopplevelsen med urealistiske, storslagne stunts, som å falle ut av et fly uskadet. På ett tidspunkt ser du Holland gripe, hoppe og klatre opp – akkurat slik videospillkarakteren gjør – men i utypisk filmstil. Du får mer ut av filmen som en spill-fan da filmen byr på flere referanser og elementer hentet fra spillene (jeg kunne ikke la være å la et smil trekke om munnen da lyden av «Nate’s theme» fylte kinosalen), men det er stor mulighet for å ha en gøyere filmopplevelse hvis du ikke har kjennskap til spillene.
Middelmådighet
Filmen har et uinspirert manus og følger forutsigbar sjangertro form som gjør at filmen på ingen måte er revolusjonerende. Likevel er det mye god actionpakket underholdning i Uncharted for gamle fans og uvitende kinogjengere.
En positiv ting med å se filmen er at du bare kan slappe av og se Drake hoppe og sloss, uten at du har en kontroller i hånd og dør om og om igjen. Nå slipper du alt slitet og du trenger bare å bruke to timer av dagen din – men du går glipp av mye. Hvis du ønsker å se god, vittig dialog mellom karakterer, flere gåter og mer vold ville jeg heller dedikert noen timer til å spille et av Uncharted-spillene.
Lang utviklingsfase
Historien bak Uncharted-filmen er lang og komplisert. Filmen er basert på Uncharted-spillene, som er en av de bestselgende spillseriene noen gang. Kort tid etter det første spillet kom ut i 2007, begynte Sony å planlegge en film basert på spillet. Gjennom et tiår har mange store navn innenfor filmindustrien vært innom prosjektet, som Avi Arad, Seth Gordon, Shawn Levy og Dan Trachtenberg, for å nevne noen.
For fem år siden landet valget av hovedrollen på Tom Holland. Tidligere var det bestemt at Mark Wahlberg skulle spille hovedrollen som Nathan Drake, men såpass mange år har gått siden da, at han heller har endt opp med rollen som Drakes mentor Sully – her uten den karakteristiske barten. I 2020 tok Ruben Fleischer på seg å regissere filmen og endelig var alt på plass. Filmen skulle bare møte en siste utfordring: Filmingen startet 16.mars 2020 og ble dermed satt på pause like fort som den begynte.
Nå er vi i 2022 og Uncharted er endelig kommet på lerretet.
Skattejegere på leting
Filmens handling er en forløper til handlingen i det første Uncharted-spillet. Vi får se hvordan hovedpersonen Nathan “Nate” Drake møter sin farsfigur og partner Victor “Sully” Sullivan (Mark Wahlberg). Drake og Sully jakter på en skatt som ble tapt for 500 år siden, men de er ikke de eneste som leter etter gullet. Drake er motivert av å finne sin savnede bror Sam, mens skattejegeren Sully vil finne gullet før Moncada (Antonio Banderas), og hans partner, Braddock (Tati Gabrielle) tar skatten først.
Uncharted viser respekt mot spillene den er basert på og er en spennende tilblivelseshistorie til Drake.
Omstridt skuespillervalg
Tom Holland er ikke et åpenbart valg som Nathan Drake, men han imponerer i denne rollen, da han får fram tre av Drakes mest gjenkjennelige kvaliteter: sjarm, karisma og eventyrlyst. Han spiller en yngre Drake enn den vi kjenner, som kommer han til gode da han bringer en ung guttete sjarm, ikke ulikt hans Spider-Man. Hans tolkning av denne rollen skiller seg ikke ut fra hans tidligere roller, akkurat som filmen ikke skiller seg ut fra andre eventyrfilmer.
Mark Wahlberg spiller Sully og jeg kunne ikke holde meg fra å rynke på nesen hver gang jeg ble påminnet at dette skulle være kjære Sully fra Uncharted-spillene. Wahlberg gjorde likevel en grei prestasjon, men han føles ikke (eller ser ut) som den originale Sully videospill-fansen kjenner og elsker.
I filmen møter vi også karakteren Chloe Frazer (Sophia Ali) kjent fra spillet. Chloe sin karakter får mer tid til å skinne i spillene, men Ali utnyttet skjermtiden sin og imponerte med sin framstilling av Chloe.
Skurkene i filmen er svært typiske, noe som gjør at de oppleves som forglemmelige og generelt uinteressante. Antonio Banderas er totalt bortkastet og underutviklet som skurken Moncada, mens Braddock er en kjedeligere versjon av spillets Nadine Ross.
Stjernene i filmen har gjort sitt beste med manuset de har fått, og derfor er dette en lettfordøyelig film for alle.
Uncharted er å se på kino nå.
PS: Vær alltid obs på flere scener etter rulleteksten (for det var nemlig ikke vi denne gangen).
Legg igjen en kommentar