Av: Hanna Bongom
«Vi skal feire kjærligheten, samtidig som vi skal stå sammen om kampene som gjenstår for et samfunn der alle kan leve trygge og frie liv,» meldingen fra Hannah Owe Hope er høy og tydelig når den lyder over høyttalerne på Bryne Torg kl. 19:30.
16.54 står det på skjermen som viser tiden til lokaltoget mot Bryne. Tiden toget forlater jernbanen i Stavanger sentrum. Hannah kommer til plattformen ett par minutter før, hvor toget står og venter. Plattformen er fulle av folk som skal hjem etter arbeid. For Hannah går turen hjem til Time kommune, hjem til Bryne.
Hannah Owe Hope driver valgkampanje på torget i Bryne før markeringen starter. FOTO: Hanna Bongom
Midt i juni ble det publisert en artikkel i Jærbladet. Her skulle Hannah fortelle om at Arbeiderpartiet har fått forbud mot homoterapi. Det ene førte til det andre og det endte med en artikkel hvor Hannah fortalte om hvordan det er å være skeiv på Jæren. Dette var det som skulle før til at de får stelt i stand den første offisielle markeringen av Pride på Jæren.
–Jeg skulle bare snakke om at regjeringen har fått forbud mot homoterapi, så førte det ene til det andre. Jeg ble hun skeive på Jæren og nå skal vi markere Pride for aller første gang, forklarer Hannah med litt latter. Hun er stolt over det hun har fått til, og selv om det er skummelt og nytt, så er det mest av alt gøy.
16.57 passerer toget Paradis, og Hannah tar frem PC-en fra baggen. På PC-en er det klistret flere klistremerker, ett om abort, to om samtykke, to om klima og ett bildet av Jonas Gahr Støre sammen med en gris. Alle klistremerkene er slitte og bærer preg av å ha vært på baksiden av PC-en lenge.
Hannah begynner å skrive på tastaturet. Hun skal holde en appell under markeringen, og har ikke fått skrevet den enda. Heldigvis tar toget til Bryne 32 minutter. Hun har vært leder for AUF Rogaland i snart to år, og er ikke fremmed for å skulle skrive en appell. Hvert fall ikke når hun er veldig klar over hvilket budskap hun ønsker å fremme.
–Man burde ha ett Pride arrangement for de unge som vokser opp på Jæren. Uansett hvem som styrer i Time kommune etter årets valg. Uansett hva du tror på, om det er Gud, Allah eller ingenting, så burde man kunne feire kjærligheten i hjemkommunen sin, forteller Hannah engasjert. Hun håper hun blir valgt inn i kommunestyre, for å gi de unge en stemme.
16:52 kjører toget forbi Mariero smeller det i tastaturet til Hannah. Harde tastetrykk følges av ett sukk, før tastinger er tilbake til normalen.
To dager tidligere ble det publisert ett debattinnlegg i Jærbladet. Det er en som skriver at Pride er et krevende spørsmål å presse på barn. Utenfor er det sol, ikke en eneste sky på himmelen. Det er meldt 20 grader på Bryne.
Hannah og far, John, viser frem ordførerkandidaten til AP i Time kommune, Karen Hognestad Liland, til de som besøker standen til Arbeiderpartiet. FOTO: Hanna Bongom
–Man drar gjerne til Stavanger for å feire Pride. Da kan man pynte seg med glitter og glam, men det er ikke noe som blir tatt veldig godt imot når man kommer med toget hjem igjen til Bryne, ler Hannah.
I Stavanger kommune er det 145 568 innbyggere. Time kommune har 19 819.
Skeivå i Stavanger markerer Pride for 25. gang, samme året som Jæren får sin aller første markering.
17:26 er toget fremme i Bryne. Ved togstasjonen venter det en bil. Fra lang avstand skinner det gjennom frontruten at sjåføren i bilen har på seg en rød t-skjorte. Far til Hannah, John Brigt Hope, er kasserer for Time Arbeiderparti. Han har bilen full av rekvisitter før markeringen, alt i den sterke fargen som samsvarer med t-skjorten.
For noen år siden, var det ikke politisk engasjert Hannah ønsket å bli. Det var faktisk det aller siste hun ønsket å bli. Så førte det ene til det andre, og med sterke meninger og evnen til å snakke for seg, ledet det til akkurat dette.
18:29 på Bryne torg står alle partiene representert med hver sin stand. Man kan se mange forskjellige. Litt gult, noe grønt, en del blått, men veien til Hannah går mot den første røde standen i rekken.
Alle som besøker standen til Arbeiderpartiet, får en rød rose med seg. FOTO: Hanna Bongom
På bordet som er stilt frem står det en kaffekanne i partiets farge, mange pappkrus og ikke minst en bøtte med roser. Rosene er tette og mange, med en dyp rødfarge. Vedsiden av standen står ett hjemmelaget lykkehjul, rødt og hvitt. På henger det bilder av valgkandidatene for Time Arbeiderparti. Det blir nevnt at lykkehjulet ikke er like stort, eller flott, som det de har i Stavanger kommune.
– Ja, det er jo litt mindre. Men jeg syntes det ble veldig fint jeg, svarer Hannah.
Før dagens markering har ikke Hannah vist helt hva hun vil møte på torget. Hvor mange som kommer til å møte opp. Hvem som kommer til å møte opp. Hvor mange som kommer til å høre på appellen. Vil de støtte saken hun så hardt jobber med å fremme?
–Jeg skjønner at folk på Jæren kan kjenne på at det er skummelt å skulle si at man er skeiv, men vi hadde ikke fått hatt denne markeringen om jeg ikke gikk til lokalavisen og fortalte om hvordan det oppleves. Så da blir jeg hun skeive på Jæren, og om det fører til at noen andre syntes det er litt lettere å komme ut som skeiv, så er det helt greit, forteller Hannah med ett lett smil om munnen.
19:00 samles folk rundt en scene på torget. Hannahs appell er midt i programmet for dagen. Før henne er det blant annet offisiell åpning av markeringen og levende musikk. Det samler seg en folkemengde rundt scenen som er rigget til på Bryne Torg. Flere har tatt turen. Uansett om det var planlagt eller rein tilfeldighet at de endte opp på torget denne fredagsettermiddagen, godt oppmøte er det uansett.
Torget er pyntet opp i alle regnbuens farger for å markere dagen. FOTO: Hanna Bongom
På trappetrinna sitter det barn og følger aktivt med på det som skjer på scenen. Barnevogner står langs siden, helt i fred, for seg selv. De aller minste løper fritt rundt på plassen. Under ene sangen kommer et barn løpene, nesten mellom beina på artisten. Artisten ler lett i mikrofonen, og fortsetter sangen uten noe problem. Publikum ler med. Det er ingen som kommer løpende for å hente ungen. Han finner veien bort fra scenen selv.
Hannah står som en av publikum mens hun hører på musikken, med armene godt trukket rundt seg. Det begynner å blåse surt, som det gjerne gjør utover ettermiddagene på Jæren. De fleste rundt har nå fått jakker på seg. Solen begynner sakte å forsvinne, mens vinden kommer blafrende inn.
19:24 viser tiden på mobilen. Hannah snur seg noen ganger, for å se om folkemengden vokser. Det gjør den. A4 arket med appellen på er brettet to ganger. Hannah prøver å brette den en gang til, mens hodet snur seg enda en gang. Den rosa t-skjorten med roselogoen på verner ikke mye mot været.
–Jeg må kanskje bort til siden av scenen, sier Hannah til vennen hun står med da artisten på scenen er halvveis gjennom sin fjerde sang. Jakken får vente.
19:38, litt bak skjema, introduserer konferansieren Hannah, som ‘Grunnen for denne markeringen’. Det var applaus mens hun gikk opp til mikrofonen. De første ordene som kom ut, ble kvalt av noen tårer.
Hannah ble rørt av hvor mange som hadde tatt turen da hun skulle holde appell. FOTO: Hanna Bongom
–Det rører meg å se at så mange er her, sa Hannah i mikrofonen, stemme knakk litt og hun tørket bort tårene fra øyekroken. Publikum startet en liten jubel, før Hannah trakk pusten og startet appellen sin.
«Etter hatet rammet den skeive bevegelsen, var utsiden av London Pub full av farger og blomsterhav. Kjærligheten stod sterkere og blomstret, da noen prøvde å rive det ned.» Stemmen til Hannah er klokkeklar over høyttalerne. Hele Bryne Torg er stille. Det eneste man hører er lyden av barneføtter som løper barbeint over de kalde steinflisene. «Det er ingen tilfeldighet at hatet rammer der kjærligheten står aller sterkes. Men hatet, skal aldri vinne over kjærligheten.»
Hannah er usikker på hvordan framtiden kommer til å se ut for henne. Om politikk er veien hun vil gå eller om hun skal finne på noe helt annet. Men kampsaken tar hun med seg videre. Den er en del av henne.
–Jeg forstår at folk på Jæren kan være skeptiske til Pride, fordi det er ukjent. Det jeg håper er at vi kan vise de at Pride er en folkefest hvor det handler om å feire kjærligheten, og at det ikke er noe skummelt selv om det er ukjent, forteller Hannah med ett smil.
Legg igjen en kommentar