Regjeringen foreslår i det nye statsbudsjettet å innføre studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EØS og Sveits fra og med høstsemesteret 2023. Det vil ødelegge sjansene for mange utenlandske studenter, mener en av tilhørerne, Mehreen Amjad fra Pakistan.
Av Fredrik Sirevåg
Hun er internasjonal student og tar mastergrad i Business Development og Innovation ved UiS. Norge er et av få land i verden hvor alle internasjonale studenter frem til nå har sluppet å betale studieavgift.
– Jeg personlig er veldig heldig og takknemlig for å ha skolestipend, Å ha denne muligheten er stort for folk fra middelklassen. Det er mange drømmer som vil bli knust hvis forslaget fra den norske regjeringen går igjennom. Jeg syns at det er hjerteknusende hvis ikke studenter fra Pakistan, India og så videre ikke skal få muligheten vi har fått, sier Amjad.
Privilegerte
– Norske studenter må i de aller fleste tilfelle betale studieavgift for å studere i utlandet. Hvorfor skal ikke dette gjelde andre veien?
– Ja, regjeringen har rett i at norske studenter i flere tilfeller må betale studieavgift. Men i den sør-asiatiske delen av verden er ikke alle som har penger til å dekke basisbehovene og samtidig ta høyere utdanning. Nordmenn er privilegerte, sier Amjad.
Amjad forteller at her i Norge er lønnen bedre, og mulighetene flere.
– Jeg har jobbet, tjent penger og hvis jeg må betale for å studere i Norge og ta for eksempel en PhD-utdanning har jeg ikke problemer med det, sier Amjad.
– Investering for landet
President i International Student`s Union I Stavanger og UiS-student, Hazal Unlu, var en av flere som holdt appell under demonstrasjonen. Hun forstår at det er dyrt for den norske regjeringen å ha en ordning av denne typen for utenlandske studenter. Unlu påpeker samtidig fordelene ved ordningen.
– På en annen side bidrar utenlandske studenter med mye l det norske samfunnet og det er en investering for landet, sier Unlu.
Unlu får støtte av leder av studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger, Sara Beitz,
– Utenlandske studenter er kjempeverdifulle for det norske samfunnet. Staten har brukt skattepenger på norske studenter helt siden de var små babyer. Jeg tror at det å utdanne utenlandske studenter I Norge og som etter utdanningen kan stå klar med mastergrad kan være gunstig i et langt perspektiv, sier Beitz.
Løftebrudd
Hun er likevel ikke bare negativ til forslaget
– De ønsker å gjøre mer for at norske studenter skal ha en god studietid så det er interessant, men det blir også satt opp mot noe som er veldig viktig for oss, sier Beitz.
Unlu mener at en innføring av forslaget vil være et løftebrudd på Hurdal-plattformen. Hurdalsplattformen er regjeringsplattformen for Jonas Gahr Støres regjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De to partiene innledet forhandlinger den 29. september 2021 på Hurdalsjøen Hotell i Hurdal, etter at Sosialistisk Venstreparti trakk seg fra regjeringssonderinger. Partilederne Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum presenterte plattformen samme sted den 13. oktober 2021.
– Jeg siterer «Høgare utdanning i Noreg skal vere gratis, òg for internasjonale studentar», sier Unlu.
Nye tider
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet, derimot mener Hurdal-plattformen ble skrevet i en annen internasjonal og økonomisk kontekst.
– Det har vært nødvendig å justere flere punkter i Hurdalsplattformen. Verden har endret seg, sier Hoel til NRK.
Trenger
Regjeringen begrunner også forslaget med at universitetene og høgskolene har behov for flere inntektskilder. I budsjettet for 2023 er det mellom anna foreslått 42,8 milliardar kroner i rammeløyving til universiteta og høgskulane.
– Verden er i en større krise enn på lenge og dette legg ekstremt press på statsbudsjettene. Norge er ikke et unntak. Vi skal fremdeles bruke mye penger på høyere utdanning og forsking. Nivået skal være høgt, men universiteta og høgskolene må også se seg om etter andre måter å få inntekter på, sier utdanningsminister, Ole Borten Moe.
Avgifta skal minimum dekke kostnadene til utdanningsinstitusjonen og vil gjelde for nye studenter. Høyere utdanning skal fremdeles være gratis for norske studenter og andre EØS-borgere.
– Det er et prinsipp som ligg fast og som det ikke er aktuelt å rokke ved, sier Borten Moe.
For at endringene skal tre i kraft må forslaget til statsbudsjettet 2023 få støtte fra flertallet i Stortinget. Når stortingsflertallet har stemt for alle delene av budsjettet, har landet fått et statsbudsjett. Flertallet i Stortinget må bli enige før utgangen av året, slik at statsbudsjettet er klart til det nye året begynner.
Legg igjen en kommentar