Året er 2021 og coronaviruset herjer rundt om i verden. Daværende UiS-student, Lasse Økland, holder på å ta en master i klassisk sang når bransjen han skal inn i plutselig har fått en svær mørk sky over seg.
Ingen vet hvor lenge pandemien vil vare. Usikkerheten er stor. Økland har en bachelor i klassisk sang fra før, men fullfører den påfølgende mastergraden sin til sommeren.
– Jeg hadde bodd seks år i Stavanger på dette tidspunktet, sier Økland.
Drømmen hans er fortsatt å bli operasanger og en dag får Økland beskjeden han har ventet på. Han har kommet inn på operalinjen til Royal Academy of Music i London. Musikkskolen er en av de beste i hele verden.
– Det var veldig surrealistisk, sier Økland.
Hør Lasse synge da artikkelforfatter laget en radioreportasje som ble publisert i fjor fra når Økland kom inn på skolen.
Knallhard konkurranse
Økland kapret med det en av de tre ledige studieplassene ved kullet. I prosessen danket han ut flere hundre søkere. Høsten 2021 begynner Økland på den berømte musikkskolen, som har huset ikoner som Elton John for å nevne noen.
– Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til for de fleste konsertarenaer og operaselskap var ganske på sparebluss for å si det sånn. Det var derfor jeg søkte på skolen å ha et sted å gå til, sier Økland.
Den første offisielle skoledagen er 13 september. Økland lander på den britiske halvøya en uke før.
– Du kan se for deg alle filmene hvor hovedpersonen kommer fra et lite tettsted og til en stor by. Slik føltes det, sier Økland.
Lite hotellrom
Han kommer seg til hotellrommet, som ifølge Økland, «ikke er større enn en skoeske» og får etter hvert roet seg ned. Den neste timen bruker han til å puste ut og stirre inn i veggen. Når Økland endelig ankommer resepsjonsområdet på skolen, blir påmint hvor prestisjefylt skolen er.
– Gulvet i resepsjonsområdet var av hvit marmor. I det neste øyeblikket ser jeg en fantastisk flott trappeoppgang før jeg går inn i Duke`s Hall som er en konsertarena med plass til 350 mennesker. Der henger det nydelige glassmalerier og bilder av mange forskjellige folk som har bidratt livene deres til skolen, sier Økland.
Inne på konsertarenaen treffer han både lærere og andre studenter.
– Jeg møtte heldigvis noen som skulle gå i klasse med meg og de tok godt imot meg, sier Økland.
Tøff start
De neste dagene på skolen ble beinharde.
– Det er ganske stor forskjell på å studere i Norge og i utlandet. I Norge har vi mindre fag generelt sett. I London sto jeg opp veldig tidlig og var på skolen halv åtte og øvde en halv og annen time før vi begynte med sangfag (praktiske øvinger) som varte til klokken fem på ettermiddagen, sier Økland.
Og det var bare starten.
– Etter dette var det gjerne enda flere sangtimer før jeg spiste middag i syvtiden, og returnerte til skolen for øve et par timer til. Jeg var ikke hjemme før klokken ni eller ti på kvelden i ukene. Det var ekstremt lange dager, sier Økland.
Ble tatt vare på
Han ble heldigvis passet godt på av resepsjonisten og andre ansatte på skolen.
– Det var veldig spesielt på en fin måte, sier Økland.
Økland fikk etter hvert tid å hvile litt, men beskriver den første måneden som en liten kickstart faglig sett. Han forteller at de fleste studentene hadde samme type arbeidsmoral.
– Mange var inne på skolen på de samme tidene som jeg var. Det var alltid noen å snakke med, sier Økland.
Godt læringsmiljø
Han synes livet på skolen var utrolig godt.
– Jeg var litt spent på hvor mye kniving det skulle bli mellom oss studenter, men det var litt spesielt for oss. Vi var det første kullet som kom tilbake på skolen og studerte fulltid siden pandemien startet. Jeg tror derfor vi i klassen følte en slags trang til å være nær hverandre. Ingen visste jo om samfunnet skulle plutselig stenge ingen, sier Økland.
Økland mener det var en fin klasse å være i.
– Det var mange ulike personligheter i klassen, og som noen ganger kan føre til klinsj. Men folk hjalp hverandre og ville hverandres beste, sier Økland.
Flinke lærere
Han skryter også av lærerne.
– De var veldig bra. Når man begynner på en slik skole begynner man alltid å tenke hvor stort det er studere ved slikt sted og se verdens beste musikere gå rundt i gangene som det var ingenting. Alle lærerne tok veldig godt vare på meg spesielt på grunn av den harde starten. De så meg, sier Økland.
Framtiden til yrket
Under studietiden handlet mange av samtalene blant studentene hvordan det framtidige yrket deres kom til å forandre seg.
– Vi så at bransjen allerede fra starten av pandemien var utrolig kjepp fra å holde vanlige konserter fysisk til å streame i stedet. Det ble snakket mye om at vi går mer i en slik retning i form av innspilling på operahuset og mer filmatiserte versjoner av operastykker, sier Økland.
– Hva har du lært av tiden i England?
– Jeg har lært at selv om mange har samme stemmetype som deg, er de ikke som deg. Du har noe unikt å formidle. I tillegg er det viktig å oppleve hvordan det er utenfor lille Norge hvor vi har infrastruktur for opera fra her og opp til himmelen. For på mange andre steder, er det masse gamle verdier og systemer som står igjen.
– Hva gjør du nå?
– Nå er jeg freelancer og har vært det en liten stund før jeg kom tilbake til Norge. Det gikk nok litt luft ut av ballongen når jeg kom hjem siden man ikke lenger det nettverket å gå til hver eneste dag. Jeg innså likevel at det er vanlig å være alene i dette faget, sier Økland.
Han har heldigvis flere prosjekter på gang.
– Jeg debuterer i operastykket Carmen i Stavanger sammen med Rogaland Teater. Prøvene begynner i slutten av desember. I tillegg skal jeg til Oslo og være med i oppstarten av et nytt konsept som arrangeres av operafestivalen i Oslo, sier Økland.
– Og hva tenker du om tiden framover?
– Jeg prøver å rette meg mot de større europeiske byene og kunne godt tenkt meg å flytte til London. Jeg har også gode kontakter i land som Østerrike og Italia. Det kommer til å bli mange auditions og muligheter til å få mye arbeid. Det blir veldig godt å komme seg ut av utdannelsen og vite at man allerede har fått seg noen knagger å henge tilværelsen på, sier Økland.
Legg igjen en kommentar